Hvert år sender vi ut en undersøkelse til våre donorer for å finne ut hvem de er, hvorfor de gir og hvor mye Effekt egentlig bidrar med. Her er resultatene fra årets undersøkelse kombinert med vår donasjonsdata.

Utarbeidet av daglig leder Jørgen Ringvold Ljønes.
Kan kontaktes på jorgen@stiftelseneffekt.no

Donorundersøkelsen (DU) ble sendt ut til 210 donorer hvorav 75 avga svar. Det er 36% svarrate, sammenlignet med 53% i fjor, men da bare utav 92 donorer. Merk at vi kun har epost til personer som donerer via PayPal og bank, mens Facebook og Vipps gir oss ikke epostadresser så de er ikke inkludert i undersøkelsen. Totalt kan vi identifisere hele 951 unike donorer, så en betydelig svakhet med undersøkelsen er at svarene kan være lite representative. Selv om antall svart er relativt lavt så står disse donorene for størsteparten av summen som er donert. Statistikken er konsistent og stemmer i stor grad overens med regnskapet. Derfor går jeg god for resultatene jeg her skal presentere.

Merk at årsregnskap med nøyaktige tall for kostnader og donasjoner i 2017 er under behandling og revisjon, men vil publiseres på denne bloggen så snart det er klart.

Begreper og definisjoner

  • Kontrafaktiske donasjoner eller “nye penger”: Donasjoner som ikke ville ha gått til våre anbefalte organisasjoner i år hadde det ikke vært for Effekt. Motstykket er “gamle penger”, donasjoner som uansett ville gått til våre anbefalte organisasjoner
  • Formålsdonasjoner: Donasjoner vi har fått til våre anbefalte organisasjoner. Dette skiller seg fra donasjoner øremerket drift av Effekt. Formålsmidler er penger gitt som formålsdonasjoner.

Noen utvalgte resultater

Alle resultatene er illustrert og diskutert mer i dybden senere i artikkelen.

Donasjoner og donasjonskanaler

  • 36% av donorene, men hele 75% av donasjonsverdien kommer via bank. Facebook står likevel for flest donorer (40%) og en betydelig andel av donasjonsverdien (13%).
  • Fordelingen av donasjonsverdi per donor er sterkt skjevfordelt der bare 19 av 951 donorer står for halvparten av midlene.

Transaksjonskostnader

  • Effekt har spart i overkant av 20 500 kr i transaksjonskostnader.

Hvor mye ville du donert til våre anbefalte organisasjoner uansett? (75 svar)

Kontrafaktiske donasjoner

  • Omtrent 67% av formålsmidlene ville gått til våre anbefalte organisasjoner uansett, hvilket er ganske likt resultatene fra i fjor.
  • Effekt har da bidratt totalt med 586 000 kr i kontrafaktiske donasjoner til våre anbefalte organisasjoner. I fjor var dette estimatet på 134 000 kr, hvilket utgjør 437% økning, samtidig som vi har mer enn halvert driftskostnadene.

 

Demografi

  • Menn utgjør 70% av donorene, samme andel som i fjor.
  • Den nye kategorien “Vi donerer som et par” er ikke mange, men de er gjerne store donorer. Deres kontrafaktisk andel er generelt lav.
  • Den typiske donoren er under 36 år, og selv om mange er studenter er denne andelen halvparten av hva den var i fjor
  • Donorer i privat sektor står for 50% av formålsmidlene, en nedgang fra i fjor, men utgjør 36% av donorene, hvilket er en økning.
  • Det kontrafaktiske bidraget kommer i størst grad fra menn, 26-45 år i privat sektor.

Donor-rekruttering

  • Donorene hører om oss fra et mangfold av kilder: EA-bevegelsen, Familie og venner, sosiale medier, internett og podkast/radio er de viktigste.
  • Fra i fjor er EA-bevegelsens andel er gått ned til fordel for Familie og venner, Internett og ikke svart.

Motivasjon

  • Folk bruker hovedsakelig Effekt fordi de ønsker å oppnå størst mulig effekt, de ønsker å gjøre noe godt eller de synes det er kjapt og enkelt.
  • Nye penger kommer hovedsakelig fra donorer som synes det er viktigst å oppnå størst mulig effekt og spare transaksjonskostnader.

Donasjoner og donasjonskanaler

Først skal vi se på tall for alle donasjoner og donasjonskanaler. I 2017 fikk Effekt inn formålsdonasjoner og driftsdonasjoner på totalt 1.87 mill kr fordelt på 1 951 donasjoner via bankoverføringer, Vipps, PayPal og fra og med 8. desember også Facebook. Selv om vi fikk inn flest enkeltdonasjoner over Facebook, noe som er imponerende med tanke på at alt kom i desember, står bank som det klart største volumet. Dette er fordi tilnærmet alle store donasjoner (>5 000) kommer over bank. Selv om jeg forventer en økning i donasjoner fra Facebook har de en grense på €250 per bruker per måned, noe som begrenser store donorer fra å bruke denne kanalen.

Donasjonsbelop_etter_kanal
Antall_donasjoner_etter_kanal

Det er bra at mye penger kommer via bank og Facebook fordi disse kanalene er kostnadsfrie, dvs vi betaler ingenting for hver enkelt donasjon. For Vipps er kostnaden 1,75% av donasjonssummen og hos PayPal koster det 1,9% + 2,8 kr per donasjon. Skal vi skalere opp bør vi øke mest i kanalene bank og Facebook for å holde kostnadene nede.

  Grafen er kuttet ved 50 000 kr for bedre lesbarhet. Noen få donorer har donert betydelig mer.

Grafen er kuttet ved 50 000 kr for bedre lesbarhet. Noen få donorer har donert betydelig mer.

Donasjoner fordelt per donorer er sterkt skjevfordelt og følger en potenslov-fordeling der noen få donorer står for mesteparten av donasjonsvolumet. Faktisk står 19 personer, eller 2% av alle donorer, for halvparten av donasjonsvolumet og 103 personer (11%) utgjør 80%. Dette er rene donasjonstall og bildet jevner seg noe ut hvis vi ser på kontrafaktiske donasjoner. Siden vi ikke har kontrafaktiskandelen for hver enkelt donor kan vi ikke se den fordelingen.

Transaksjonskostnader

Effekt fikk i 2017 inn 1,63 mill kr via bankoverføringer og Facebook, som begge er marginalt kostnadsfrie kanaler. Hvis vi først trekker fra den kontrafaktiske andelen står vi igjen med 1,09 mill kr. Sammenlignet med å donere direkte til våre anbefalte organisasjoner med Visa/Mastercard eller Paypal kan vi regne med transaksjons- og vekslingskostnader på i alle fall 2%, hvilket utgjør 21 800 kr. Effekts bankutgifter tilknyttet internasjonale overføringer i 2017 utgjorde 1 125 kr, en besparelse på over 20 500 kr. I tillegg kommer våre anbefalte organisasjonenes besparelse i tid og personalressurser siden de behandler færre donasjoner. Våre Vipps og PayPal-donasjoner er holdt utenfor kalkulasjonen, for å forenkle, selv om deres kostnader i snitt er lavere enn 2%, hvilket gjør 20 500 kr til et konservativt anslag.

Kontrafaktiske donasjoner

Med kontrafaktiske donasjoner mener jeg donasjoner som ikke ville gått til våre anbefalte organisasjoner hadde det ikke vært for Effekt. I tillegg til å spare transaksjonskostnader er dette vår viktigste oppgave, å hente inn nye penger til våre anbefalte organisasjoner. Kontrafaktisk analyse er veldig vanskelig, men noe data er bedre enn ingen så lenge vi er klar over usikkerheten.

Kontrafaktisk andel

Overraskende svarte hele 35% at de ikke ville ha donert én krone hadde det ikke vært for Effekt. Husk at det nok bare er de ivrigste som svarer på undersøkelsen så det er en grunn til å tro at denne andelen i virkeligheten er høyere. På den andre siden har omtrent like mange svart at de ville donert 76-100% uansett. I beregningene under har jeg brukt rimelige, konservative middelverdier innen hvert intervall.

Alle disse dataene har jeg brukt som grunnlag for å estimere hvor stor kontrafaktisk verdi Effekt har bidratt med i 2017. Sammen med noen rimelige antagelser og analyser av donasjonsdata har jeg kommet frem til at et konservativt anslag for samlede kontrafaktiske donasjoner er på 586 000 kr, med et øvre og nedre ansalg på hhv 790 000 kr og 393 000 kr. Jeg overrasket over hvor høyt tallet ble tilslutt og det er veldig motiverende å vite at Effekt i 2017 har tilført våre anbefalte organisasjoner minst 606 500 kr i nye penger og sparte transaksjonskostnader.

Demografi

I denne seksjonen oppsummerer vi kjønns- og aldersfordeling, samt arbeidssituasjon basert på donorundersøkelsen. Hvert resultat presenteres først uvektet, kun basert på antall svar for hvert alternativ, deretter vektet etter estimert formålsverdi og kontrafaktisk formålsverdi. Under figurene diskuter jeg de mest interessante resultatene.

Kjønn

imageLikeEmbed (5).png
Vektet formal
Vektet kontrafaktisk

Kjønnsfordelingen er like skjev som i fjor. Menn utgjør over to tredjedeler av donorene og så mye som ⅘ av den kontrafaktiske verdien. I år var også “Vi donerer som par” et alternativ. Dette var spesielt aktuelt for noen av våre største donorer, hvilket man kan se på forskjellen mellom den uvektede andelen, 6%, og vektet etter formålsmidler, 26%.

Aldersgruppe

Alder uvektet
Alder formal
 
alder kontrafaktisk
 

Aldersfordelingen viser at vi gjennomgående har en ung donorgruppe, hvor hele 80% er 35 år eller yngre, hvilket er uendret fra i fjor. Vekter vi dette etter hvor mye som gis til formålet eller hva vi beregner er kontrafaktisk blir eldre aldersgrupper forholdsmessig større. Likevel er aldersgruppen 26-35 år størst i alle kategorier. Det er positivt for fremtiden til Effekt at vår donorgruppe er så ung, likevel er det påfallende at ingen - 0 stykk - av respondentene er i aldersgruppen 46-55 år. Dette er en ressurssterk gruppe vi bør nå bedre ut til.

Arbeidssituasjon

arbeid uvektet
arbeid formal
 
arbeid kontrafaktisk
 

I tråd med den unge aldersfordelingen ser vi at kategorien student eller elev er overrepresentert, men betydelig mindre enn i fjor da de var den største gruppen. Privat sektor har økt sin andel så forholdet mellom offentlig og privat er nærmere landsgjennomsnittet. De største donorene jobber også i privat sektor så deres vektede andel er betydelig større.

Gjennomgående i disse resultatene fra kjønn, alder og arbeidssituasjon er at våre donorer ikke speiler befolkningen forøvrig. I alle fall ikke basert på vår donorundersøkelse, og her bør jeg understreke et stort avvik. Disse resultatene inkluderer ikke donorer som kun har donert på Facebook eller Vipps, kilder som står for 50% av donasjonene, men bare 16% av donasjonsverdien. Vi når nok mye bredere på Facebook, og dermed nærmere befolkningsgjennomsnittet. Likevel vil dette ikke påvirke de vektede resultatene i stor grad.

Donor-rekruttering

Noe av det viktigste vi kan lære av donorundersøkelsen er hvor nye donorer er blitt introdusert for Effekt. Vi ønsker selvfølgelig å nå ut til enda flere og rekruttere nye penger til våre anbefalte organisasjoner, og da må vi finne ut hva som fungerer slik at vi kan gjøre mer av det. I dette og det siste spørsmålet om motivasjon under er andelen som ikke har svart ganske høy, det er en betydelig feilkilde.

Hvor respondentene først hørte om Effekt

imageLikeEmbed.png
imageLikeEmbed (1).png
 
imageLikeEmbed (2).png
 

Her er ganske mye informasjon i tre tettpakkede grafer. Jeg skal prøve å trekke ut det viktigste:

  • Effektiv altruisme-bevegelsen står for omtrent en tredjedel av introduksjonene til Effekt. Selv om dette er et konservativt anslag fordi andre kategorier som Familie og venner og Sosiale medier står kan også bety effektiv altruisme, er dette en betydelig nedgang fra i fjor. Det kan bety at vi donorgruppen til Effekt når lengre utenfor basen vi hadde i starten.
  • Promotering gjennom Sosiale medier, Internett og Podkast/Radio står for 35% av de kontrafaktiske midlene. Det betyr at vi bør fortsette å promotere effektiv bistand i disse kanalene.
  • God gammeldags jungeltelegraf er en av våre aller viktigste kanaler for å introdusere nye givere til Effekt som vi ser av kategorien Familie og venner. Å prate med folk man kjenner om Effekt og hvorfor man selv gir er enkelt og effektivt, og noe vi oppfordrer alle våre støttespillere til å gjøre.

Motivasjon

Vi ønsker å bli kjent med våre donorer og forstå hvorfor de gir. Hva slags verdi er det vi tilfører som er den viktigste. Derfor har vi også spurt respondentene "Hvorfor donorer du via Effekt?". Som i forrige spørsmål kan man også her svare i fritekst, noe som gjør det vanskeligere å skille kategoriene fra hverandre. Til neste år tenker vi å endre på dette spørsmålet for å få mer beslutningsrelevante svar.

imageLikeEmbed (3).png
imageLikeEmbed (4).png
 
imageLikeEmbed (5).png
 

Også her er det mye informasjon på liten plass, men resultatene er spennende og det er store forskjeller mellom vektede og uvektede svar.

I fjor oppga hele 60% at de bruker Effekt først og fremst fordi de ønsker å oppnå størst mulig effekt med sin donasjon. Selv om denne andelen har gått ned er den fortsatt hovedmotivasjonen. Kategoriene som har økt siden i fjor er et ønske eller en pliktfølelse om å gjøre noe godt for andre, hvilket kan støtte teorien om at vi når bredere ut i befolkningen. At ønsket om å spare transaksjonskostnader er så høyt for kontrafaktiske donasjoner tror jeg betyr at vi bør legge mer vekt på dette i vår kommunikasjon. Som nevnt tidligere kommer ikke vårt største bidrag i sparte transaksjonskostnader, det å rekruttere nye penger er mye viktigere, men nettopp ved å promotere at Effekt dekker alle transaksjonskostnader kan motivere flere til å gi gjennom oss.

Legg merke til at noen få, men pengesterke donorer er spesielt opptatt av å få på plass skattefradrag. Det er derimot ikke så viktig for kontrafaktiske donorer. Det kan selvfølgelig hende at vi vil nå ut til nye donorer ved å få på plass skattefradrag.

 

Avslutning

Formulering av spørsmål, datainnhenting og analyse kan gi skjevheter og feilaktige resultater. Denne rapporten bør derfor vurderes og brukes deretter. Hvis du kommer på mulige svakheter som ikke blir diskutert på en tilfredsstillende måte ber jeg deg ta kontakt med meg så vi kan utbedre denne rapporten. Det kan være viktig for oss og alle andre som leser den nå og i fremtiden. Det er viktig for oss at informasjonen vi presenterer her er sannferdig og forståelig. Har du andre spørsmål eller kommentarer, send dem til meg eller legg dem ved på Facebook eller Twitter hvor denne blogposten er delt.

- Jørgen R. Ljønes
Frivillig daglig leder
jorgen@stiftelseneffekt.no