Stiftelsen Effekt har siden oppstarten hatt mål om å ordne skattefradrag for gaver til våre anbefalte organisasjoner. Siden organisasjonene er utenlandske er det tungvint å få hver enkelt av dem godkjent for skattefradrag i Norge, samtidig som det av dem krever rapportering og oppfølging til norske myndigheter. I tillegg kan bare organisasjoner med enhet i land innen EØS kan bli godkjent direkte. Medlemmer av EA Norge har tidligere prøvd å få SCI godkjent direkte, men fikk ikke søknaden godkjent hos skattemyndighetene grunnet kravet om "nasjonal omfang" som myndigheten mente vi ikke demonstrerte godt nok. Får vi Effekt godkjent har vi bare ett punkt, én organisasjon å rapportere for i Norge, selv om GiveWell i fremtiden endrer listen med anbefalte organisasjoner.

Potensialet

Fordelen med skattefradrag er åpenbar. For alle donorer som gir minst 500 kr til Effekt, og som registrerer sitt personnummer og ber om å bli rapportert for skattefradrag, så skriver staten av 25% av donasjonene på skatten. Man får dette fradraget for gaver opp til 30 000 kr årlig, tilsvarende opp til redusert skatt på 7 500 kr.

For Effekt betyr det at eksisterende donorer, uten ekstra selv-kostnad, kan øke sine donasjoner med opp til 33% hvis de donerer tilsvarende skattefradraget. Merk at donerer man mer, så får man også mer i skattefradrag, som man igjen kan donere osv. Derfor er den effektive økningen opp til 33%, ikke bare 25%. Dette er likevel maks potensiell donasjonsøkning fra eksisterende donorer, og vi må regne med betydelig mindre enn dette av flere grunner:

  • Donorer som gir mindre enn 500 kr i året får ikke skattefradrag.
  • Donorer kan ikke få mer skattefradrag enn 25% av 30 000.
  • Skattefradraget kommer året etter donasjonen, og man har kanskje ikke likviditet til å donere mer enn den originale summen.
  • Donorer må ha høy nok skattbar inntekt til å utnytte seg av skattefradraget.
  • Donorer må oppgi personnummer for at Effekt skal rapportere deres donasjoner til myndighetene. Dette er kanskje ikke alle villige til å gjøre.
  • Andre grunner til at donorer ikke vet om, bryr seg om eller ikke blir påvirket til å donere mer fordi de får skattefradrag.

Det er uklart i hvor stor grad skattefradrag kan overbevise nye donorer til Effekt, men dette kan være en betydelig del av fordelene ved å skaffe skattefradrag for gaver til Effekt.

Basert på disse faktorene estimerer vi, som en kvalifisert gjetning, at Effekt kan øke sitt donasjonsvolum med 5-15% årlig ved å få på plass skattefradrag. Med årets oppnåelige mål om en million innsamlet tilsvarer dette 50 000 til 150 000 kr i året. Til sammenligning betyr dette en økning på omtrent 3-10 flere donorer i måneden.

Kravene

Effekt er tydelig innenfor loven (se under) siden vi ikke har erverv til formål og driver virksomhet med utviklingshjelp. For stiftelser gjelder et spesielt krav om å motta offentlig støtte samme år som gaven gis, og dette er det mest problematiske kravet.

Skatteloven § 6-50 (utdrag):

(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver (...) virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
(2) ... Stiftelser må i det år gaven gis motta offentlig støtte.

"Offentlig støtte" betyr støtte fra det offentlige, altså stat eller kommune, til forskjell fra en hvilken som helst støtte som gis i offentlighet. I et spørsmål fra spørretimen på stortinget brukes ordet "statstøtte" som et synonym (se link i kilder nederst). I samme dokument forklarer finansministeren hvorfor dette ekstrakravet for stiftelser gjelder:

”(n)år en organisasjon mottar statsstøtte vil vedkommende organisasjon være underlagt kontroll av den myndighet som har ansvaret for statsstøtten. Den enkelte statlige støtteordning vil også ha kriterier som sikrer formålsoppnåelsen. (...) Kravet til offentlig støtte er satt av administrative grunner. Et krav om offentlig støtte vil innebære en kontroll med stiftelsens virksomhet. Det er større behov for kontroll med stiftelser, enn med medlemsorganisasjoner som har flere tusen medlemmer. Stiftelser kan bli drevet av få personer.”

Jakten på offentlig støtte

Vi har arbeidet lenge med å finne en kilde til årlig offentlig støtte som kan danne grunnlaget for en søknad om å bli godkjent for skattefradrag. Vi har prøvd å søke informasjonsstøtte fra Norad til et prosjekt Effekt kunne ha administrert, og således fått offentlig støtte. Dette vil vanskelig være en bærekraftig løsning fordi vi hvert år må få tilslag og brukt mye ressurser på et prosjekt utenfor kjernevirksomheten til Effekt. Uansett fikk vi avslag på denne første søknaden, men vi tror ikke dette alternativet er håpløst.

Den andre muligheten, som vi lenge hadde troen på, var å søke på bakgrunn av momskompensasjon. Vi har funnet at andre stiftelser har bruk dette som grunnlag til sin søknad, og blitt godkjent for skattefradrag. Momskompensasjon gis av Lotteri- og stiftelsestilsynet og skal fungere som en forenklet ordning for å gi tilbake til frivillig arbeid det de betaler av avgifter til staten i sin drift. I sommer lærte vi likevel at Effekt faller utenfor ordningen fordi vi har så lave driftskostnader. For å bli med i ordningen må vi enten ha driftskostnader på minst 200 000 kr eller dokumenterte momskostnader på minst 14 000 kr.

Det finnes andre måter å få statstøtte på, sikkert mange flere enn vi har oppdaget, men dette er de to vi har brukt mest tid på å undersøke uten at noen av dem på nåværende tidspunkt virker særlig lovende.

Alternativer fremover

Etter i sommer føler vi dessverre at vi er tilbake til start, og fremgangen er begrenset både fordi vi er usikre på hva vi bør prøve nå og fordi vi har få frivillige å bruke på dette prosjektet. Fremover har vi følgende alternativer for hvordan donasjoner til våre anbefalte organisasjoner kan bli godkjent for skattefradrag:

  1. Effekt øker sin drift, for eksempel gjennom å igjen ansette noen, for å bli godkjent for momskompensasjonsordningen slik at vi får offentlig støtte som vi kan bruke til å søke om skattefradrag. Med økte ansatte-ressurser kan vi selvfølgelig også øke aktiviteten og satse på nye prosjekter, men økningen i donasjoner må være betydelig større for at dette skal lønne seg. Vi prater tross alt om å bruke mer penger for å kunne søke om å få inn mer penger, da må vi i alle fall gå i pluss. Det krever også at vi finner økt finansiering til drift.
  2. Vi finner en alternativ kilde til offentlig støtte, muligens gjennom informasjonsstøtten til Norad. Her har vi for øyeblikket ingen konkrete forslag i sikte og tar veldig gjerne i mot tips til offentlige søknadskilder som kan være aktuelle for Effekt.

Andre alternativer:

  • Gjennom et samarbeid med EA Norge, en medlemsforening med nasjonalt omfang, kan vi kanalisere donorer som ønsker skattefradrag gjennom dem. Dette alternativet er lite utforsket for eventuelle organisatoriske, regnskapsmessige eller legale utfordringer.
  • Få våre anbefalte organisasjoner godkjent direkte for skattefradrag. De må ha minst én avdeling i et EØS-land, noe som ikke gjelder alle organisasjonene. Dette er dessuten svært tidskrevende og vanskelig å få til. Andre ulemper er at donorer da må gi direkte til organisasjonene, altså uavhengig av Effekt. Organisasjonene må også rapportere hver for seg til norske myndigheter, noe som vil kreve mer ressurser av dem.

Konklusjon

Skattefradrag er et viktig prosjekt for Effekt, men vi har truffet på flere uforutsette problemer. Vi har lært mye så langt, men fakta er at vi ikke er særlig nærmere nå enn da vi startet. Det finnes fortsatt mulige, lovende alternativer, men det krever ressurser av våre frivillige for å kartlegge disse og finne ut hva vi bør gjøre.

Selv om vi tror skattefradrag er et viktig, verdifullt prosjekt som vi vet mange av våre donorer er opptatt av, så har vi mange andre verdifulle prosjekter vi også kan bruke våre begrensede ressurser på. Et eksempel er automatisering av donorkvitteringer, -registrering og regnskapsføring, noe som haster mer og mer ettersom donasjonsvolumet øker. Nå krever dette mye manuell frivillig arbeidskraft, og det står i fare for å bli en barrière for videre vekst. Dette prosjektet er altså svært verdifullt og kan samtidig frigjøre frivillige ressurser. 

Vi vil fortsette å utforske alternativene nevnt over og se etter alternative kilder til "offentlig støtte". Ny oppdatering kommer ved neste nyhetsbrev i desember.

Skrevet av
Jørgen Ringvold Ljønes
Daglig leder i Effekt
Epost: jorgen@stiftelseneffekt.no

PS: Hvis du kunne tenke deg å bidra med tid til dette prosjektet er det bare å ta kontakt. Vi trenger deg!

Kilder: